Den siste tiden har vært full av opplevelser og inntrykk både når det gjelder mat og livet for øvrig. Jeg har vært så heldig å få lov til å gifte meg med verdens snilleste mann i mitt favorittMATland, Italia, sammen med familie og venner. Her var mange av bryllupsfølget samlet en hel uke hvor vi spiste masse god mat både fra vingården vi feiret på som het Fattoria del Colle i Toscana, og fra restauranter i nærområdene. Etter bryllupet dro jeg som Fru Smith, eller Mrs. Smith som jeg ble kalt under oppholdet, til Mauritius sammen med Mali og Lars-Erik og feiret begivenheten hver dag og kveld vi var der (når sant skal sies har vi enda ikke sluttet å feire selv om vi har vært hjemme noen dager). Poenget mitt med å dele dette her på bloggen er at gjennom alle disse opplevelsene i både Italia og Mauritius, har jeg samlet mye inspirasjon av både toscanske og mauritiske retter. Jeg har tatt bilde av det jeg synes var mest inspirerende og kommer til forsøke å etterligne de gode smakene på mitt eget kjøkken fremover, og de vellykkede rettene blir delt med dere lesere.
Etter en så lang ferie med så mange inntrykk som jeg har bak meg nå, kunne jeg ha skrevet en avhandling her på bloggen om hvordan jeg har hatt det – og det hadde ikke vært noe problem å relatere det meste til mat eller vin for å rettferdiggjøre mine leseres oppmerksomhet. Det har jeg ikke tenkt å gjøre! I stede vil jeg trekke frem den beste matopplevelsen og den beste vinopplevelsen jeg hadde på ferien, selv om detfaktisk er svært vanskelig å plukke ut disse. Restauranten på vingården serverte veldig god mat så jeg kunne nesten valgt hver eneste rett.
Den aller beste matopplevelsen står mellom bryllupsmiddagen og middagen på den Indiske restauranten på hotellet i Mauritius, men siden hele dagen på bryllupet vårt var så fantastisk og at middagen ble avsluttet med en gigantisk kake i en skog opplyst av lanterner på vingården må jeg si at helhetsopplevelsen gjør at bryllupsmiddagen var min beste matopplevelse. Den besto av fire retter pluss kaken i skogen, og var perfekt akkompagnert med rødvin fra gården.
Den aller beste vinopplevelsen fant naturligvis sted på vingården «vår» og vi både kjøpte vin fra gården og kommer til å bestille vin derfra i tiden fremover, for de lagde en Brunello di Montalcino som rett og slett bare er helt fantastisk. I tillegg har de en Rosso di Montalcino, som regnes som lillebroren til brunelloen, som også er veldig god. Den aller beste vinopplevelsen, utenom da vi fikk servert brunelloen til hovedretten under bryllupsmiddagen, var selve vinsmakingen vi og gjestene var med på fredagen før bryllupet. Da var vi drøyt 30 personer av brylupsfølget med på omvisning på gården med historiefortelling, guiding om hvordan vinen blir laget, og omvisning i vinkjelleren med tilhørende smaking. Dette var kjempebra og det tror jeg gjestene syntes også. Vinkjelleren var ganske stor og var back-up løsningen hvis det skulle bli regn under vielsen. Heldigvis ble det fint vær og vielsen ble ute, men vi ville gjerne ha aperitiven i vinkjelleren så her ble det servert fingermat og drikke mens vi ble fotografert. Jeg kjenner at når jeg skriver om dette vil jeg bare tilbake til vingården, jeg ble virkelig veldig glad i det stedet og vi har snakket om det her hjemme at vi kommer helt sikkert til å ta med oss forloverne våre med familier tilbake dit en dag for å mimre om denne fantastiske opplevelsen vi hadde der.
Bryllupsreisen var også et paradis, og kort fortalt fortsatte eventyret vårt bare på en helt annerledes arena. Vi vurderte først å ha bryllupsreise i Italia, men er glade for at vi reiste en helt annet sted. Der fikk vi god tid til å nyte minnene og snakke om de opplevelsene vi hadde bak oss, i tillegg til at vi hver dag koste oss med nye inntrykk fra livet i Mauritius. Dagene bestod i å spise, leke, lese, spise, bade, leke, spise, slappe av, lese, og sove. Innimellom fikk vi oss en løpetur eller padletur og litt tennis sammen med Mali. Hun storkoste seg der nede og da koste vi oss også. Det skal sies at vi var veldig heldige med at Mali fortsatte å være så trøtt på kveldene som hun vanligvis er både i Italia og på Mauritius. Vi spiste middag kl 19 hver dag siden restaurantene ikke åpnet før da, og hun var så trøtt at hun sjelden klarte å vente på desserten før hun ville sove i vognen. Der sovnet hun hver eneste kveld mens vi spiste resten av middagen og trillet tilbake på rommet. Da går det an å ha med en 3-åring på bryllupsreise;)
Alt i alt har jeg noen fantastiske uker og minner bak meg, som jeg kommer til å ta med meg resten av livet. Jeg gleder meg til å få alle bildene og video fra fotografene, det er også en fin måte å tenke tilbake på og «gjenoppleve» de som skjedde på bryllupet. Matbildene jeg har knipset underveis skal gjenskapes på min egen måte og deles med dere etter hvert.
I tiden fremover på bloggen har jeg planer om å fortsette som tidligere, med en blanding av norsk tradisjons- og sesong mat som lam, rotfrukter, sopp og etterhvert julebakst, og inspirasjon med mat fra andre land; både østen og vesten:) Jeg er som før, en dag vil jeg helst ha krydret mat og går for noe indisk, mens en annen dag vil jeg ha kjøttkaker i brun saus – så her blir det fortsatt mat fra alle verdenshjørner som forhåpentligvis vil friste med en viss gourmetfaktor til både hverdag og fest.
Hilsen Fru Straume Smith:)
Potetsuppe høres for mange kanskje ikke så spennende ut, men denne er faktisk kjempegod. Men mye løk, godsaker som sopp, urter og en fløteskvett får du en kremet og kjempegod høstsuppe som frister både små og store munner:) Den er relativt rask å lage, og kan varmes opp igjen om du får rester. Denne suppen anbefaler jeg til både hverdagsmiddag med et godt brød til, og som forrett til en norsk tradisjonsmiddag.
Server rykende varm potetsuppe med smørstekte kantareller, frisk persille og noen dråper trøffelolje.
