Stikkordarkiv: Norsk

Bløtkake med Jordbærkrem til 17.mai!

Denne bløtkaken er enkel og kjempegod og passer fint til 17.maifeiringen eller til andre sommerlige festhøytider. Å lage en bløtkake trenger ikke å ta så lang tid som mange tror:)

Til denne kaken trenger du:

Sukkerbrød:

  • 6 egg
  • 150 g sukker
  • 150 g hvetemel
  • 1,5 ts bakepulver
  • (ca 1/2 dl ananas- eller appelsinsaft)

Fyll og pynt:

  • 6 dl kremfløte
  • 3 ss jordbærsyltetøy
  • 2 ts vaniljesukker
  • 1 boks friske jordbær
  • en god håndfull friske blåbær
  • norske flagg til 17.mai

 

Sett ovnen på 175 °C. Lag sukkerbunnen ved å piske egg og sukker til en stiv eggedosis. Med kjøkkenmaskin bør du regne minst 10 minutter til dette. Sikt inn hvetemel og bakepulver og vend forsiktig med en slikkepott til du har en jevn og fin røre. Pest bakepapir i bunnen av en springform på ca 22 cm og fest med ringen. Hell røren i formen og stek i ovnen i 25-30 minutter. Sjekk at kaken er ferdig ved å stikke en kakepinne inn i midten av kaken, hvis den ikke har røre på seg er den ferdig. Avkjøl kaken i formen. Skjør med en kniv langs kanten av ringen for å løsne og åpne ringen.

 

Bruk en stor kniv og del kaken i tre etasjer. Legg den nederste på serveringsfatet og ha over noen skjeer med appelsin eller ananasjus. Du kan også bruke melk, men jusen gir den en veldig god og syrlig smak som passer til den søte kremen.

Kremen lager du ved å piske kremfløten passe stiv. Ta ca 2/3 av kremen og ha i en annen skål. Bland denne med jordbærsyltetøy og fordel på begge lagene inni kaken. Før du tar krem på den andre etasjen har du på litt jus også på dette sukkerbrødet.

Bland vaniljesukker inn i den hvite kremen og legg et lag krem rundt kanten og på toppen av kaken. Ha resten av kremen i en sprøytepose med stjenetupp og pynt kaken rundt kanten og litt inn på kaken. Pynt kaken med jordbær, blåbær og eventuelt norske flagg i midten.

Vel Bekomme!

Hjemmelaget «Kvikk Lunsj»

En dag fikk jeg det for meg å prøve å lage hjemmelaget kvikklunsjsjokolade, og det ble faktisk ganske likt. Den ble i alle fall kjempegod, og er kjeks med sjokolade imellom og med melkesjokolade rundt. Det skal jo litt til å få den helt lik som den man kjøper, og forskjellen på disse og den i butikken er at kjeksen ikke er like sprø. Men smaken er upåklagelig og er et supert alternativ til påskegodteriet. Pluss at det er kjempegøy å lage eget godteri;)

Til ca 5 barer (4 knekk per bar) trenger du:

  • 150 g melkesjokolade.
  • gjerne en pensel

Kjeks:

  • 100 g smør
  • 150 g sukker
  • 1/2 ts vaniljesukker
  • 150 g hvetemel
  • 1,5 dl vann

Smelt smør og la det avkjøles litt. Bland sukker,vaniljesukker, hvetemel og vann, og rør inn smøret. Fordel røren på et bakepapirkledd stekebrett og stek på 200 °C i ca 5 minutter.

Legg kjeksen på bordet og skjær ut avlange biter på ca 5 x 1 cm og legg de et sted de får tørket. Jeg lot de ligge til neste dag.

Legg kjeksstavene på et bakepapir og pensle på smeltet sjokolade mellom lagene.

Legg fire og fire dobble staver inntil hverandre og legg på godt med smeltet sjokolade over og rundt. Med en pensel er dette enkelt.

Lag gjerne fine mønster i hver bar med penselen og sett kvikklunsjen i kjøleskapet til den har tørket. Når den har tørket tar du de ut, snur de og gir de et strøk med sjokolade under også og tørker de en gang til.

 

Server kjempegod hjemmelaget Kvikk Lunsj på tur eller hjemme:)

Vel Bekomme!

 

Kjøttkaker med Potetmos, Brun saus og Grønnsaker – Tradisjon Tro!

Hverdagsmat på sitt beste:)

Dette er en ekte tradisjonsrett med milde velkjente smaker, men i en litt annerledes presentasjon enn mange kanskje pleier. Gode gammeldagse kjøttkaker som jeg har lurt inn litt ekstra gulerøtter og løk for å få i minstemor litt grønnsaker, vanlig brun saus, moste hverdagspoteter og en grønn sprø grønnsakssalat av asparges, erter og basilikum. Denne retten er et godt eksempel på noe av det jeg ønsker å formidle her på bloggen, at også en hverdagsrett kan gis litt ekstra omtanke ved servering for å se litt mer delikat ut og friste både små og store. Selv om retten i og for seg ikke er så avansert, noe som heller ikke er nødvendig i mange tilfeller for å få frem gode smaker, ser den god ut og smaker like godt som den pleier. Kanskje til og med enda bedre siden måltidet tross alt starter når man ser hva man skal spise… Hvis man ar laget kjøttkakene på forhånd tar denne middagen ca 30 minutter å lage, eller like lang tid som det tar å lage potetmosen. Hvis du skal lage kjøttkakene kan du beregne 45min – 1 time.

Til to store og en liten trenger du:

Kjøttkaker:

  • 400 g karbonadedeig
  • 1 gulrot
  • 1/2 løk
  • 2 ss brødsmuler / geriljermel
  • salt og pepper
  • tyttebær til servering

Potetmos:

  • 400 g skrelte nypoteter
  • 1 – 2 dl matfløte eller melk
  • salt og pepper

Brun saus:

  • 1 ss smør
  • 1 ss hvetemel
  • 4 dl vann
  • 2 ss oksefond (e. buljongterning)
  • sukkerkulør
  • salt og pepper

Grønn grønnsakssalat:

  • 200 g grønne frossne erter
  • 200 g asparges
  • 1 neve frisk basilikum
  • 2 ss hakket frisk gressløk (kan sløyfes)
  • olivenolje
  • godt fingersalt

Skrell potetene og kutt de i små terninger. Jo mindre terninger jo kortere koketid. Kok potetterningene i lettsaltet vann til de er møre og sil av vannet. Stamp potetene og juster konsistens med fløte. Du kan godt bruke melk til hverdags, men det blir en veldig god og rund smak med fløte. Smak til med salt og pepper.

Stek i smør eller olje

 

Kjøttkakene lager du ved å blande alt sammen til en fin farse, gjerne ved hjelp av en foodprosessor med eltekniv. Det går fint for hånd også, men da tar det litt lengre tid. Fukt hendene dine og form kjøttkakene i ønsket størrelse og stek på middelsvarm panne i olje til de er brune og gjennomstekte. Hvis du har frossne kjøttkaker kan du legge de i sausen til de er varme.

Sausen lager du kjapt ved å smelte smør, vispe inn mel til en jevning og spe med vann og fond. Gi sausen et oppkok og la den småkoke til resten av maten er klar. Justerfargen med noen dråper sukkerkulør og smak til med salt og pepper.

Sprø, sunn og delikat!

Kok opp vann til grønnsakene. Brekk av tuppen til aspargesen der den naturlig knekker av seg selv. Kutt de deretter i  ca 2 cm lange biter. Når vannet koker legger du oppi asparges og frossne erter, lar de ligge i ca 10 sekunder og heller av vannet i et dørslag. Skyll de umiddelbart i iskaldt vann og hell i en skål. Ha over litt god olivenolje, finhakket gressløk og et dryss fingersalt.

 

God Hverdag!

Server kjøttkaker med potetmos, brun saus, grønn salat og tyttebær. Pynt med en kvast basilikum på toppen.

Vel Bekomme!

Fastelavnsboller

I år faller Fastelavn på søndag 19. februar. Fastelavn faller alltid søndag 6 uker før påske og skal feires med mye god mat og drikke tre dager til ende før fasten starter på askeonsdag og varer frem til påske. Mandagen kalles ofte blåmandag og tirsdagen er kjent som grøttirsdag, dager de fleste av oss ar hørt om, men kanskje ikke vet opprinnelsen av. Fastelavn er egentlig en katolsk tradisjon, men vi har tatt den med oss helt opp til i dag til tross for den protestantiske revolusjonen på midten av 1500-tallet. I alle fall i en moderat form. For det er mange hjem som baker fastelavnsboller på denne tiden av året, og jeg husker godt at min bestemor opplyste resten av familien om at nå var det blåmandag så vi kunne komme til henne å spise potetball med flesk og potet (blåmandag ble også kalt fleskemandag). Hun hadde også ofte grøt på tirsdager.

Jeg er ikke veldig opptatt av å holde på alle disse tradisjonene, men det er noe både koselig og gammelmodig over disse dagene også, som jeg synes er hyggelig å huske på innimellom. Selv om man ikke trenger å hake av grauttirsdag i kalenderen hvert år, kan man jo lage grøt denne dagen både for å forenkle middagsvalget og å holde liv i en gammel tradisjon. Eller kanskje enda bedre, lage fastelavnsboller til glede for store og små på søndagen. Det er jo litt viktig å bevare vår gamle kultur også, og spesielt matkulturen er jo ekstra viktig å ikke glemme i disse tider hvor den internasjonale maten dominerer de fleste middagsbord.

Til ca 14 fastelavnsboller trenge du:

  • 60 g smeltet smør
  • ca. 450 g hvetemel
  • 2 dl melk
  • 1 egg
  • 25 g gjær
  • 75 g sukker
  • 1/2 ts salt
  • 1 ts kardemomme
  • 1/2 ts bakepulver
  • 1 egg til pensling
  • melis

Fyll:

  • pisket kremfløte
  • jordbærsyltetøy

Smelt smør og tilsett melken litt etter litt til du har en fingervarm blanding av melk og smør. Rør ut gjøren i denne. Bland sammen alt det tørre, bortsett fra litt av melet. Hell væsken i alt det tørre og bland godt sammen. Rær inn egget før du tilsetter resten av melet. Elt til en myk og smidig deig og sett til heving i ca. 1 t. under plast.

Ta deigen ut på kjøkkenbenken og del deigen i 14 like store emner. Form de til runde boller og legg på et bakepapirkledd stekebrett. Etterhev under plast i ca. 30 minutter.

Stek i ovne på 220 °C i ca 10 minutter. Ta ut bollene etter 5 minutter og pensle de med sammenvispet egg før du steker de ferdige. Dette for å unngå at de faller sammen igjen hvis du pensler dem før de har fått en litt fastere «skorpe» i ovnen. Avkjøl på rist.

Del bollene i to og fyll de med jordbærsyltetøy og pisket krem. Sikt melis på toppen.

God Fastelavnsfeiring!

Julekake

Julekaken er et tradisjonsrikt bakverk i julen. Kaken er et fint brød med rusiner og ofte tørkede fruktbiter i. Denne kaken kan bakes på forhånd og fryses ned, og smaker fantastisk med smør og brunost på.

Til en stor julekake trenger du:

  • 1/2 l melk
  • 50 g gjær
  • ca 1 kg hvetemel
  • 1 ts salt
  • 75 g sukker
  • 75 g mørk sirup
  • 50 g smør
  • 75 g sammalt fint hvetemel
  • 1 egg
  • 200 g rusiner lagt i bløt 10-12 timer

Varm opp melken til fingertemperatur og rør ut gjæren. Smelt smør og sett til side. Bland alt det tørre bortsett fra rusinene, og hold av ca halvparten av hvetemelet. Tilsett melken med gjær og rør inn. Rør inn egg, sirup og smør (pass på at smøret ikke er varmere enn fingertemperatur). Rør inn rusinene (hell av eventuelt overflødig vann). Tilsett resten av hvetemelet og elt godt. For hånd bør du elte minst 10 minutter. Sett til heving i ca 1 time.

Bildet er tatt etter heving

Ta deigen ut på kjøkkenbenken og kna godt. Jobb inn litt mer hvetemel hvis nødvendig. Form til et rundt og fint brød. Du kan eventuelt lage to litt mindre brød av denne deigen da den gir en stor julekake. Legg på et bakepapirkledd stekebrett og etterhev i ca 45 minutter.

Penslet med egg ser brødet ekstra fint og blankt ut

Stek på 200 °C i ca 30 minutter. Ta ut julekaken etter 10 – 15 minutter og pensle med sammenvispet egg, før du steker resten av tiden.

GOD JUL!

Risgrøt – med Mandel!

Risengrynsgrøt hører julen til selv om mange ofte har det ellers i året også. Akkurat når denne tradisjonarike retten settes på bordet i desember tror jeg varierer mye, men det som er mest vanlig er nok enten tidlig på dagen på julaften, eller på lillejulaften. Jeg har vokst opp med grøt på lillejulaften, og grunnen til det er nok at vi har villet spart plass i magen på julaften til selveste julemiddagen:) Grøt var som barn min desiderte favorittmiddag, og hver gang jeg fikk velge ble det risengrynsgrøt. Her kommer oppskriften på helt vanlig risengrynsgrøt, slik vi lager den.

Til 4 personer trenger du:

  • 2 dl grøtris (45 min)
  • 4 dl vann
  • 1 liter H-melk
  • 1/4 ts salt
  • 3 ss smør
  • sukker
  • kanel
  • smør til smørøye
  • 1 mandel u/skall

Kok opp grøt etter anvisning på pakken. Vi bruker Geisha, så hvis du bruker et annet merke er det lurt å dobbeltsjekke forholdet mellom ingrediensene på pakken. Hvis du bruker vanlig rundkornet ris kan du lage risgrøt gjør du som med vanlig grøtris bare at du skyller risen godt først. Kok opp vann og salt og tilsett ris. La det småkoke til vannet er kokt inn og spe med melk til du har brukt all melken og la det småkoke mens du rører hele tiden til du har en tykk og fin grøt. På slutten rører du inn 3 spiseskjeer med godt smør for å sette en rund og fin smak. Rør inn mandelen til slutt. Du kan bruke lettmelk også, men det er best med H-melk.

Server risgrøt med smørøye, sukker og kanel.

GOD JUL!

Firkornbrød med Surdeig – helgrovt

Her kommer det fjerde brødet i surdeigsprosjektet. Jeg er på jakt etter det ultimate hverdagsbrødet som er både sunt, godt, helgrovt og som holder seg ferskt i noen dager, og dette brødet står til kravene. Dette brødet inneholder våre fire viktigste kornsorter i tillegg til en god porsjon linfrø. Derfor et dette både sunt og smaksrikt.

Utfordringen er å lage et helgrovt brød som hever godt og blir luftig. Ved å bruke sammalt fint mel er dette lettere enn om man bruker sammalt grovt, og jeg synes også det er lettere å få grove brød til å heve med surdeig enn med vanlig gjær. For mer informasjon om hvordan du lager surdeigstarter kan du ta en titt her.

Til ett brød trenger du:

Dag 1:

  • 250 g surdeigstarter
  • 4 dl lunkent vann
  • 150 g hvetemel
  • 150 g sammalt hvete fin
  • 100 g sammalt rug grov

Bland 250 gram av surdeigstarteren din med lunkent vann. (Jeg måtte bruke hele surdeigstarteren min denne gangen siden jeg kun hadde 250 g. Derfor blandet jeg hele surdeigstarteren med ca. like deler vann og mel. Jeg valgte da hvete og rug som egner seg best til å utvikle flere surdeigsbakterier.) Hell vannet med surdeigstarteren i alt det tørre og rør godt sammen. La heve under plast i 10-12 timer til du ser at deigen bobler og «lever».

Deigen du nå har er i utgangspunktet en stor porsjon surdeigstarter så hvis du har brukt all surdeigstarteren din, som jeg gjorde kan du ta av halvparten av surdeigen i et rent syltetøyglass og sett i kjøleskapet til neste gang du skal bake. Hvis du ikke behøver dette kan du lage to brød av denne surdeigen. Husk da i så fall å dobble mengdene i oppskriften for dag 2 under.

Dag 2:

  • 100 g byggmel
  • 100 g havremel
  • 1 ss sirup
  • 25 g linfrø
  • 1 dl lunkent vann
  • 150-200 g hvetemel til elting

Bland inn linfrø og sirup før du rører inn rug og havre. Juster med hvetemel til du har en god og jevn deig. Elt godt. Legg brødet i en smurt brødform og glatt overflaten med baksiden av en skje og litt lunkent vann. Snitt brødet med en skarp kniv på langs og dryss linfrø over. Etterhev i 1-2 timer under plast. Stek på nederste rille i 45 minutter på 180°C. Det skal komme en hul lyd når du dunker brødet på undersiden hvis det er ferdig stekt.

Vel Bekomme!

Tips! Dette brødet smaker fantastisk med hjemmelaget eplemos.

Havrebrød med Surdeig – 3/4 grovt

Dette er et kjempegodt og sunt hverdagsbrød og kommer inn som brød nummer tre i surdeigsprosjektet. Jeg har eksperimentert meg frem til denne blandingen som gir trekvart grovt brød på brødskalaen, og ble veldig fornøyd med resultatet. Havre er kjent for ikke ha den beste bakeevnen, men ved å kombinere havren med hvetemel som er kjent for sin særdeles gode bakeevne, blir dette brødet fint og luftig. Havre setter en veldig god smak på bakst, og mange bruker havre i blant annet pannekaker for å få en litt mer spennende smak. Havremelet har mye fiber og umettet fett, derfor er dette både et sunt , godt  og mettende brød. Så sett i gang og bak, og gled deg over en kjempegod matpakke i dagene som kommer.

Hvis du vil lese mer om hvordan du lager og oppbevarer surdeig kan du se her. Jeg skriver dag 1 og dag 2 under, men jeg har funnet ut at det går fint å lage surdeigsbrød på en dag. Jeg setter da deigen for «dag 1» tidlig på morgenen, og fortsetter på daig for «dag 2» etter middag sånn i 17 tiden. Da rekker brødet å etterheve, steke og avkjøles før sengetid.

Til ett brød trenger du:

Dag 1:

  • 4 dl lunkent vann
  • 200 g surdeigstarter
  • 200 g hvetemel
  • 200 g havremel
  • 1 ts salt

Ta av 200 g av surdeigstarteren din. (Mat resten med like deler lunkent vann og hvetemel/rugmel og rør godt før du setter den i kjøleskapet til neste gang du skal bake.) Bland 200 g surdeig med lunkent vann og tilsett i alt det tørre. Rør godt og la stå i 10-12 timer, eller til du ser at røren bobler og «lever».

Dag 2:

    • 200 g havremel
    • 150 g hvetemel
    • 2 ss sirup
    • havregryn til pynt

    Bland inn ingrediensene for dag 2 (rør inn sirup først) og elt godt. Juster med mer hvetemel hvis nødvendig. Det er viktig å elte deigen godt slik at den ikke hever utover kanten i brødformen. Form deigen til et brød og legg den i en smurt brødform. Bruk baksiden av en skje og glatt overflaten med litt lunkent vann. Bruk en skarp kniv og snitt rutemønster i brødet. Strø havregryn over til pynt. Klapp grynene forsiktig ned i brødet så de ikke drysser av etter steking. Etterhev i 1-2 timer til brødet har hevet til ønsket størrelse.

Sett stekeovnen på 180 °C og stek brødet på nederste rille i 45 minutter. Det skal komme en hul lyd når du dunker brødet på undersiden.

Solsikkebrød med surdeig – halvgrovt

Dette er brød nummer to i surdeigsprosjektet, og er et halvgrovt brød (brødskalaen til opplysningskontoret for brød og korn) basert på hvete og solsikkekjærner. Det ble veldig godt på smak, hevet bra og egner seg godt i matpakken. Når man baker med surdeig holder brødet seg lengre og blir ikke så raskt tørt som brød basert på gjær. Som sagt er dette brødet halvgrovt, og etter min smak kanskje litt for lite grovt, men det holder fortsatt en standard som sunt siden det er en del sammalt korn og mye hele solsikkekjærner i det. Neste gang kommer jeg til å prøve med på et brød som er 3/4 grovt, så følg med.

Til ett brød trenger du:

Dag 1:

  • 200 g surdeigstarter
  • 150 g sammalt fin hvete
  • 250 g hvetemel
  • 1 ts salt
  • 4 dl lunkent vann

Bland surdeigen i det lunkne vannet. Bland alt det tørre og tilsett vesken. Rør godt og la stå under plasti 12 timer. Husk å tilsette like deler vann og mel (hvete eller rug) i surdeigstarteren din, røre godt og sette den tilbake i kjøleskapet.

Dag 2:

  • 100 g sammalt fin hvete
  • 250 g hvetemel
  • 100 g solsikkekjærner

Deigen fra dag 1 ser nå omtrent slik ut. Hvis den bobler og «lever» er det normalt og er en del av surdeigskulturen. Tilsett solsikkekjærnene og rør godt før du tilsetter melet og elter til en fast og fin deig. Juster eventuelt med mer mel. Bruk god tid på eltingen, gjerne 10 minutter. Form deigen til en tykk pølse og legg i en smurt brødform. Ta på litt vann og glatt overflaten med baksiden av en skje. Lag noen snitt i brødet med en skarp kniv og strø solsikkekjærner over. Klapp kjærnene litt forsiktig ned i deigen. Sett under plast og etterhev.

Hevetiden varierer med kvalitet på surdeigen. Hos meg var det nok med 1 times etterheving. Det er viktig at du ser an hevingen underveis og setter inn brødet når du ser at det ikke hever noe særlig lengre, for hvis du venter for lenge vil brødet falle sammen igjen og du ender opp med et flatere brød.

Stek brødet i ovnen på 180° C i 45 minutter og avkjøl på rist. For å sjekke om brødeterferdig stekt skal du høre en hul lyd når du dunker det på undersiden.

Så var det bare å finne frem smøret og nyte en nybakt skalk av surdeigsbrødet ditt.

God Baking!

Hjemmelagde fiskekaker i Karrisaus

Fiskekaker er en tradisjonsfylt hverdagsmiddag som blir servert i mange hjem hver dag, og kanskje nettopp derfor finnes det så mange varianter og vanlig tilbehør til fiskekaker også. Jeg har vokst opp med kokte poteter, raspet gulerot drysset med sukker, og hvit saus med løk i som tilbehør til fiskekaker og tenker å ta med meg dette tilbehøret fremover også. Mamma pleide å ha karri i den hvite sausen sin og det smaker kjempegodt til fisk. Mengde krydder er det bare å smake seg til ettersom hvor sterkt krydret man vil ha det, men det er godt med en smakfull saus til en ellers ganske mild middag.

Å lage hjemmelagde fiskekaker er både bedre og sunnere enn de du kjøper på butikken. Du sikrer at det er ren og god fisk som er i kakene dine, i tillegg til at du slipper tilsetnings- og konserveringsmidler i maten. Det er også få ingredienser og går veldig raskt å lage. Du rekker det fint mens potetene koker. De eneste forberedelsene du trenger å gjøre er å ha opptint fisk i kjøleskapet.

Til 2 store og en liten trenger du:

Fiskekaker:

  • 400 g hvit fisk
  • 1/2 ts muskat
  • 2 ss potetmel
  • salt og hvit pepper
  • 2 dl melk
  • margarin til steking

Saus:

  • 1 ss potetmel
  • 4 dl melk
  • 1/2 løk
  • salt og hvit pepper
  • 2 ts karri

Tilbehør:

    • poteter
    • 2 raspede gulerøtter

    Sett potetene til koking. Kutt fiskefiletene i små biter. Pass på at fisken er kald, gjerne halvtint. Bland fisken med salt, pepper, potetmel og muskat med en stavmikser eller i en foodprosessor. Spe med melk til en passende konsistens. Det skal gå an å legge en spiseskje på stekepanne uten at den flyter utover. Varm margarin i en stekepanne og stek fiskekaker et par minutter på begge sider.

Lag saus ved å vispe sammen potetmel og kald melk i en kasserolle. Varm forsiktig og la det småkoke til passende konsistens. Tilsett mer melk eller potetmel for å regulere konsistensen. Legg i båter av løk og krydre med karri. Smak til med salt og pepper.

Server fiskekaker med kokte poteter, raspet gulerot og karrisaus.

Vel Bekomme!

Eplesaft

Epler er en fantastisk frukt og kan brukes til alt fra sylting og safting, til ingrediens i sauser og salater, og som kakefyll og bakt til dessert. Mulighetene er uendelige og det er om høsten de smaker aller best, for da får man tak i norske epler. Hvis du ikke er så heldig å ha ditt eget epletre så bugner butikkene av disse røde norske delikatessene for tiden.

Epler kan konserveres og smakssettes på mange måter og her viser jeg hvordan du lager naturlig eplesaft og eplesaft med kanelsmak. Denne saften er et supert alkoholfritt alternativ til dessertvin, eller rosévin, og kan for eksempel blandes ut med farris hvis du liker bobler.

 

Eplesaft:

  • 1 kg røde epler
  • 7 dl vann
  • 3 dl sukker / per liter saft
  • 1 stang kanel

 

Vask og kutt eplene i båter. Du trenger ikke ta ut kjærne og stilk, og skallet setter en fin farge på saften så la det være på også. Legg eplebåtene i en kasserolle og hell over vann. La dette småkoke i 10-15 minutter. Rør rundt innimellom.

Hell epleblandingen i en sil og la det renne godt av. Kast eplekjøttet som ligger igjen i silen. Mål saften og hell den tilbake i kasserollen. Tilsett 3 dl sukker per liter saft og la det koke i ca. 10 minutter.

Når du skal helle saften på beholdere er det kjempeviktig at beholderne er helt rene slik at det ikke går mugg i saften. Hell saften på beholdere, tilsett kanelstang om du vil ha kanelsmak, og sett på tett lokk. Saften oppbevares mørkt og kjølig.

God Høst!

 

 

Byggbrød med helkorn – halvgrovt

Dette er et halvgrovt brød som passer fint både på frokostbordet og som tilbehør til middagen. De bløtlagte byggkornene har trekt til seg mye veske og holder brødet mykt og saftig. Bak flere brød avgangen og legg i fryseren så har du hjemmelaget brød hele uken. Det er jo mye bedre en kjøpebrød:)

Til to brød trenger du:

(mine brødformer er ca 30 x 10 cm.)

Startdeig:

  • 200 g hele byggryn
  • 100 g fiberbyggmel
  • 100 g byggmel
  • 50 g hvetekim
  • 5 dl lunkent vann

Tilsettes i startdeig:

  • 3 dl lunkent vann
  • 1 dl lunken melk
  • 1 pakke gjær
  • 2 ts salt
  • 50 g sesamfrø
  • ca. 1 kg hvetemel

Bland alle ingrediensene i startdeigen og la det stå lunt på kjøkkenbenken i ca. 1 time.

Rør ut gjæren i melk og vann, og hell vesken i startdeigen. Arbeid inn hvetemel og sesamfrø til du får en myk og smidig deig. Det er viktig å bruke god tid på eltingen, for hånd må du beregne minst 10 minutter. La deigen stå lunt, under plast til heving i ca. 1 time.

Del deigen i to og form dem som to brød. Legg dem i to smurte brødformer og etterhev i ca. 30 minutter. Du kan godt etterheve i ovnen på litt under 50 °C. Skru opp temperaturen og stek i 40 minutter på 200 °C. Avkjøles på rist. Hvis du skal fryse brødene kan det være lurt å legge dem i fryseren i fryseposer mens de fortsatt er litt lunkne for da holder de ekstra godt på fuktigheten.

Prøv nystekt Byggbrød med hjemmelaget eplemos.

Vel bekomme!

Urtebakt Lammecarré med Søtpotetmos, Eplesaus, Rotfruktsalat, og Ripsgele.

Lammecarré er en delikatesse som passer fint om høsten. Kjøttet er rent, saftig og mørt. Skal du ha gjester er dette en fin hovedrett og med de karakteristiske beinpipene i careén er det lett å anrette kjøttstykkene delikat på et fat.

Min kjære samboer ble kjempeglad da han hørte hva som sto på menyen denne dagen siden han er veldig glad i lammekjøtt. Den søte mosen og den søte og fyldige sausen smakte kjempegodt til kjøttet, og måltiden ble fullverdig med sprø tynne skiver av rotfrukter og en syrlig ripsgele.

Til to porsjoner trenger du:

  • 600 g lammecarré
  • 2 ss finhakket timian
  • 2 fedd hvitløk
  • salt og pepper
  • 2 ss rapsolje (eller annen olje som egner seg til steking)

Søtpotetmos:

  • 400 g skrelt søtpotet
  • 1 -2 dl matfløte
  • salt og pepper

Rotfruktsalat:

  • 1 gulerot
  • 1 bit kålrot
  • karse
  • 2 ss honning
  • 1 ss sitronsaft

Eplesaus:

  • 3 dl hvitvin
  • 2 sjalottløk
  • 1 dl matfløte
  • 1 skrelt eple i terninger
  • 75 g usaltet smør
  • 1 liten neve timian
  • salt og hvit pepper

Tilbehør:

  • ripsgele
  • 2 kvaster timian til pynt

Eplesaus: Finhakk sjalottløken og kok denne sammen med hvitvin til den er redusert til halvparten av vesken. Tilsett matfløte og la det koke opp. Rør inn litt og litt smør av gangen før du tilsetter timian og halvparten av eplene. La det småkoke i 2 – 3 minutter. Sil sausen, vask kjelen og ha sausen tilbake i kjelen. Smak til med salt og pepper, og tilsett resten av eplebitene til slutt.

Søtpotetmos: Skrell og kutt søtpotetene i terninger før du koker dem møre i lettsaltet vann. Sil av vannet i et dørslag og ha potetene tilbake i kjelen. Mos de med en potetmoser og rør inn matfløte til du har fått ønsket konsistens. Smak til med salt og pepper.

Lammecarré: La kjøttet ha romtemperatur før du begynner. Gni kjøttet inn med timian, hvitløk, salt og pepper og la det ligge i 30 minutter. Stek kjøttet til det har fått en fin stekeskorpe på varm panne før du setter det i midterste rille i ovnen på 180 °C. Bruk steketermometer og stek til kjernetemperaturen er på 65 °C. Da blir kjøttet litt rosa i midten. Dette tar ca 20 – 25 minutter. La kjøttet hvile i 10 minutter under aluminiumsfolie før du begynner å skjære i det.

Rotfruktsalat: Skrell rotfruktene og skrell av tynne skiver med en potetskreller. Legg skivene i kalt vann med sitronsaft i. Før servering slår du av vannet og rører inn honning og klipper i litt karse.

Så er det bare å servere urtebakt lammecarré med søtpotetmos, eplesaus, rotfruktsalat og ripsgele, gjerne med en fyldig god rødvin til.

Vel bekomme og god høst!

Eplemos

Det er ikke mye som smaker bedre enn hjemmelaget eplemos på en nystekt skive grøvbrød når du hører regnet piske på ruten. Å lage eplemos er kjempeenkelt og du rekker det fint på en times tid hvis du ikke skal lage altfor mye av gangen. Så da er det bare å kjøpe inn de nydelige norske eplene som finnes i de fleste frukthyllene for tiden, hvis du da ikke er så heldig å ha en egen eplehage du kan kose deg med.

Til 4 glass trenger du:

  • 1 kg epler
  • 1,5 dl vann
  • 2 dl sukker
  • 1/2 pose Certo syltepulver

Skrell og rensk eplene og legg de i en kasserolle med vann. Legg på lokk og kok eplene møre i 4 – 8 minutter. En gaffel skal gli fint igjennom en eplebit. Tilsett sukker og rør rundt til det er oppløst. Tilsett certo og gi mosen et oppkok før du heller de over på rene sylteglass, setter de på hodet og avkjøler de på kjøkkenbenken. De oppbevares kaldt og mørkt, som for eksempel i kjøleskapet. Hvis du har plass i fryseren kan du bytte ut syltepulver med frysepulver i stede.

Eplemosen smaker nydelig på en skive varmt grovbrød, som kakefyll, eller som tilbehør til for eksemple vaniljeis.

Tips!

Lag eplemos, knyt rundt en sløyfe og heng på en merkelapp og gi i gave!

Elgkaker med grov Potetmos, Soppsaus og Blåbærgele

September er her og høsten gjør sitt inntog, og med dette kommer elgkakene som ligger å venter på å bli foredlet i fryseren til sin rett. Hva er vel bedre enn en skikkelig god gammeldags hverdagsmiddag med elgkaker og potetmos? Her serveres denne tradisjonsmaten med soppsaus, hjemmelaget blåbærgele og bacon.

Hvis du har kjøttdeig liggende i fryseren kan du ta en titt på denne linken for å se hvordan du kan lage hjemmelagde kjøttkaker.

Til to store og en liten trenger du:

  • 300 g elgkaker
  • 200 g grønne erter
  • 50 g bacon
  • blåbærgele
  • 3 kvaster timian til pynt

Grov potetmos:

  • 500 g skrelte poteter
  • 1 – 2 dl matfløte
  • salt og pepper

Soppsaus:

  • 2 ss smør
  • 2 ss hvetemel
  • 6 dl køttbuljong
  • 1 dl kremfløte
  • 1 dl creme freiche
  • 4 skiver brunost
  • 1 ss hakket enebær
  • 2 ss finhakket timian
  • 3 dl sopp i skiver (f.eks aromasopp og champinon)
  • salt og pepper

Skjær de skrelte potetene i terninger og kok dem møre i lettsaltet vann. Hell av vannet i et dørslag og hell potetene tilbake i kjelen. Mos de lett med en potetmoser og bland inn matfløte til ønsket konsistens. Smak til med salt og pepper.

Lag sausen ved å smelte smør og tilsette hvetemel til du får en jevning. Tilsett buljong og visp godt. Tilsett kremfløte, enebær og rør inn brunosten.  La sausen småkoke et par minutter før du rører inn creme freishe. Juster konsistensen med mer eller mindre matfløte eller buljong underveis. Legg oppi elgkakene så de blir varme. Legg i soppen og timian og la det småkoke et par minutter til. Smak til med salt og pepper.

Kok opp vann og tilsett frosne grønne erter og la vannet få ett nytt oppkok før du heller av vannet i et dørslag. Sprøstek bacon i en panne.

Server elgkaker med potetmos, soppsaus, erter, bacon og blåbærgele.

Vel bekomme!

 

[pinterest count=»horizontal»] [fbshare type=»button»] [fblike style=»standard» showfaces=»false» width=»450″ verb=»like» font=»arial»]

Morellemarmelade og syltede moreller

Moreller kan brukes til mer enn dessert og å spises naturell, som for eksempel marmelade. På engelsk er marmelade et syltetøy basert på sitrusfrukter hvor skall og fruktkjøtt er tatt med, men på de fleste andre språk kan man bruke marmelade om syltetøy av frukt. Man kan også sylte hele moreller og bruke i for eksempel en velkomstdrink eller som tilbehør til middager utover høsten.

Moreller har for meg vært synonymt med sommer og treklatring siden jeg var barn. Det jeg husker spesielt godt fra barndommen varda jeg og min beste venninne klatret så høyt opp i morelletreet at det veltet over ende. Det var selvfølgelig litt skummelt der og da, men i ettertid har dette blitt en historie som blir fortalt i mange familiesammenhenger.

Mengde sukker du bør vruke varierer med hvor søte morellene er. Smak på dem og vurder om de er søte eller sure og eventuelt legg til eller trekk fra litt på sukkermengden jeg har brukt.

Morellemarmelade:

  • 1/5 kg moreller uten sten
  • 200 g sukker
  • 1 dl vann
  • 2 ss sitronsaft
  • Certo

Kok opp vann og bær i ca 10 minutter. Tilsett sitronsaft og sukker til det er oppløst. Rør inn Certo etter anvisning på pakken og la det koke et par minutter. Hell over på rene glass og oppbevar kjølig og mørkt.

Hele syltede moreller:

  • 1/2 kg moreller
  • 5 dl vann
  • 200 g sukker
  • Certo

Vask bærene og ta av stilken. Kok opp vann og sukker til sukkeret er oppløst. Tilsett certo etter anvisning på pakken og legg oppi morellene. La det koke i 5 minutter. Hell morellene med sukkerlaken i rene glass helt opp til randen, skru på lokk og avkjøl. Oppbevar kalt og mørkt.

God sylting!

Blåbærsyltetøy

Hjemmelaget blåbærsyltetøy på rykende varme pannekaker med sprøstekt bacon er bare ett eksempel på syltetøyets bruksområder. Det er godt på brødskiven, på vafflene og til og med som tilbehør til kjøttkakene. Barn er også ofte glad i dette syltetøyet og hos oss er dette en storfavoritt for oss alle tre.

Til sylting bruker du 300 g sukker og 1 dl vann per kilo bær. Konserver med Certo etter anvisning på pakken.

Kok opp bærene sammen vannet og rør inn sukkeret til det  er oppløst. Rør inn konserveringsmiddel. Hell det over på rene beholdere eller syltetøyglass og oppbevar mørkt og kjølig.

For mer informasjon om sylting og valg av konserveringsmiddel kan du se her.

Så er det bare å ha denne hærligheten på lur i kjøleskapet utover hele høsten og vinteren.

Solbærsaft

Solbærsaft smaker kjempegodt og får frem minner fra da bestemor satte saften på bordet sammen med rykende varme vaffler. Det er kjempeenkelt å lage og ved hjelp av vidundermiddelet Atamon som du får kjøpt i de fleste matvareforetninger, kan du konservere saften og nyte godt av den hele vinteren. For eksempel som en kjempegod toddy på påsketuren.

Til 1 kg solbær trenger du:

    • 1/2 l vann
    • 300 g sukker per liter saft
    • Atamon

    Kok opp bærene sammen med vannet i ca. 10 minuter til bærene har sprukket. Du kan godt hjelpe til med en gaffel slik at all den gode saften kommer ut. La det renne av i en sil eller en saftpose i en times tid. Mål opp saften og bland i den mengden sukker du trenger. Kok dette et par minutter til sukkeret er oppløst. Tilsett Atamon etter mengde på posen og hell på rene varme flasker. Hell helt opp til kanten og avkjøl.

Tips! Solbærsaft er ikke bare godt til pannekaker og vaffler, det er også en utmerket ingrediens i en drink.

Nyt!

Smiths ripsbusker og andre buskevekster – ripsgele, ripspai, solbærsaft, blåbærsyltetøy, blåbærstjerner, rabarbrais, morellemarmelade og syltede moreller, morelleterte, markjordbæris, og blåbærgele.

På denne tiden av året tilbringer vi mange helger og ferier på Hvasser som er sommerstedet til min samboers familie. Der vokser det både markbær og et godt utvalg hagebær. Disse må jeg selvfølgelig benytte meg av og i år har jeg laget sylter, geleer, saft og noen desserter av disse bærene.

Smith er etternavnet til denne fantastiske familien jeg har klart å bli medlem av, derav navnet på dette innlegget.

1. Ripsgele

Ripsbuskene har vært spesielt populære hos Mali denne sommeren og er nok forklaringen på at hun har sluntret unna litt middagsspising. Når verandadøren ble satt opp gikk hun rett ut til ripsbuskene og sa «mamma, komme hit! Jipps, namnam!» Så vi har spist mye «jipps» i sommer og noen av bærene er foredlet til gele. Oppskriften på hvordan man lager gele finner du her.

2. Ripspai

Syrlige rips smaker kjempegodt som topping på en søt pai. Den er enkel og rask å lage og passer både som avslutning på en finere middag og som kveldskos en sommerkveld med familien. Oppskriften til denne finner du her.

3. Solbærsaft

Ripsbuskene og solbærbuskene vokser inn i hverandre på Hvasser

Ingen saft kan konkurrere med hjemmelaget saft, og denne smaker slik som bestemors. Oppskriften på denne finner du her.

4. Blåbærsyltetøy

Blåbærene er på topp nå, i alle fall på denne kanten av landet. I tillegg er de mye mer smakfulle enn de vi får kjøpt på butikken. Hvordan man sylter blåbær kan du lese om her.

5. Blåbærstjerner

Dette er stjerner av grove muslibrød som er fylt med blåbærsyltetøy. De ble laget som et sunt alternativ da 2-årsdagen til Mali ble feiret i barnehagen. Oppskriften på disse finner du her.

6. Rabarbrais

Rabarbraen vokser trofast bak kjøkkenveggen på tunhytta hvert år, og i år gikk deler av den til å lage rabarbrais. Oppskriften finner du her.

7. Morellemarmelade og syltede moreller

Morellene koser seg også godt på tunet, og selv om trostene også like bærene er det nok til oss alle. Marmeladen er super som tilbehør til en mild mykost som for eksempel en brie, og de hele syltede morellene passer fin som en substitutt for kirsebær i drinken. Oppskriften finner du her.

8. Morelleterte

9. Markjordbæris

Det enkle er ofte det beste, og det er denne desserten et godt eksempel på. Oppskriften finner du her.

10. Blåbærgele

Blåbærgele er kanskje ikke så vanlig, men det er veldig godt og passer fint som tilbehør til for eksempel vilt. Man lager den på samme måte som ripsgele og oppskriften finner du her.

Håper dette har vært til inspirasjon for sommerens sylting, safting og kos.

God sommer!

Valnøttbrød med spekeskinke og melonconcassé

En rask lunsj som med sitt salte pålegg og den søte melonen smaker godt i sommervarmen. Med få og enkle ingredienser får du en kjempegod og mettende lunsj.

Til en person trenger du:

  • 1 stor og tykk skive hvalnøttbrød
  • 1 ss basilikumpesto
  • 40 g spekeskinke
  • en liten neve grønn salat
  • 1 stor neve melon og tomat i biter
  • 1 topp frisk basilikum

Spør skiven med pesto og server som på bildet.

God sommer!