Stikkordarkiv: surdeig

Det beste Surdeigsbrødet!

Vinnerne

I høst (2011) startet jeg «prosjekt surdeigsbrød» for å eksperimentere meg frem til det beste surdeigsbrødet. Planen var å lage fire forskjellige brød basert på surdeig som familien vår skulle smake, evaluere og vurdere for å finne det brødet med den beste smaken. Vi endte opp med fem brød siden bonusbrødet «yogurtbrød med surdeig» også fallt godt i smak. Andre faktorer som grovhet og holdbarhet har også vært viktige i vurderingen. Første bakerunde var som sagt i høst og vi har bakt brødene to til tre ganger siden den gang siden det er vanskelig å huske smakene etter bare en gang.

Den erfaringen jeg har gjort meg ved baking med surdeig er at surdeigsstarteren min, som jeg har oppbevart i kjøleskapet siden den ble laget i oktober, har bare blitt bedre og bedre å bake med. Jeg har nå en surdeig som gir meg kjempegode surdeigsbrød med svært god heveevne i løpet av ca 9 – 10 timer totalt. Jeg setter altså den første deigen på morgenen, elter i sekstiden, hever en time og har nystekte surdeigsbrød til kvelds. Dette er selvfølgelig varierende fra surdeig til surdeig, men jeg ble overrasket over at man kunne få surdeigsbrød så kjapt ut fra det jeg har lest om surdeig. Surdeigsstarteren har jeg brukt jevnlig, med en pause hvor en fikk lite «tilsyn» i desember, men den holder seg like fint bare den blir «matet» innimellom. Det har i tillegg blitt mindre surdeigssmak på brødene enn det var den første runden så hos oss har det blitt mer populært, rent smaksmessig, med surdeigsbrød. Selv om det selvfølgelig er mer praktisk å lage de kjappe variantene med vanlig gjær i hverdagen.

Men til saken! Her er de fem surdeigsbrødene med kort beskrivelse og vurdering. Vurderingen er hovedsaklig basert på smak, men grovhet og holdbarhet teller også inn.

Trykk på bildet eller linken for å komme til oppskriften.

1. Plass – delt mellom Havrebrød og Firkornsbrød

v: havrebrød h: firkornbrød

Valget mellom disse to ble så vanskelig at de får delt førsteplass. Begge smaker kjempegodt og holder seg 2-3 dager i brødboksen før de blir litt tørre. Smaksmessig er Havrebrødet et lite steg foran, men har bare 3/4 grovhet. Firkornbrødet er godt men ikke like rikt på smak som Havrebrødet, men til gjengjeld er det sunnere med de fire viktigste kornsortene og at det er helgrovt. Denne avveiningen mellom smak og sunnhet førte til at de fikk delt førsteplass, og anbefales på det sterkeste for et godt og sunt  hverdagsbrød.   2. Plass – Yoghurtbrød

Yogurtbrødet startet som et bonusbrød som egentlig ikke var med i prosjektet, og endte opp på 2. plass på grunn av god smak og full grovhet. Det holder seg også fint i 2 dager i brødboksen. Et fullverdig og godt hverdagsbrød som egner seg til både matpakke og frokost.        3. Plass – Solsikkebrød

Dette er også et kjempegodt brød med god holdbarhet. Hvis man utelukkende skulle vurdert på smak ville dette brødet vært på første eller andreplass, og grunnen til at det får en tredjeplass er fordi det bare er halvgrovt. Solsikkebrødet anbefales som helgebrød!        4. Plass – Eltefritt Rugbrød

Dette eltefrie rugbrødet er også veldig godt, det er helgrovt og er det helt klart saftigste brødet blandt kandidatene. Fordelen med dette er naturligvis at man slipper å elte, men det er ikke det vi skulle vurdere på denne gangen. Smaksmessig er det godt, men litt kjedeligere enn de andre brødene. God holdbarhet og helgrovt. Anbefales som et sunt hverdagsbrød som tar kortere tid og gir mindre oppvask enn de andre surdeigsbrødene.  Jeg håper du har fått inspirasjon tilk å prøve å lage surdeigsbrød. Hvis du ikke har en surdeigsstarter kan du lære å lage din egen her. God Baking!

Yogurtbrød med Surdeig og mye godt – helgrovt!

Dette er et femte brød i surdeigsprosjektet og er egentlig et bonusbrød i prosjektet siden jeg hadde tenkt å lage bare fire forskjellige brød i prosjektet. Utgangspunktet var en yogurt naturell som sto i kjøleskapet som snart gikk ut på dato. Jeg har aldri likt å kaste mat og derfor tenkte jeg at at jeg kunne bruke den i et brød. Siden jeg har bakt en del brød med surdeig den siste tiden med godt resultat brukte jeg surdeig i denne også. Jeg puttet opp det jeg liker best som blant annet solsikkekjærner og linfrø. Jeg ville også lage et brød uten brødform, noe som krever en god del mer elting. Jeg kunne med fordel eltet dette brødet enda mer for å få det litt høyere, men selve hevningen og smaken var det ingenting å utsette på, resulatet ble kjempegodt!

Til ett stort brød trenger du:

Grunndeig:

  • 200 g surdeigstarter
  • 100 g sammalt hvete fin
  • 3 dl lunkent vann
  • 1/2 ts salt
  • 50 g byggmel

Bland surdeigstarteren med lunkent vann og hell i det tørre. Bland godt og la stå i 10-12 timer. Jeg pleier å gjøre dette før frokost, slik at jeg kan fortsette på brødet ved middagstider og rekke å steke det ferdig på kvelden etter andre heving.

  • 250 g naturell yogurt
  • 200 g sammalt hvete fin
  • 25 g linfrø
  • 50 g solsikkefrø
  • 50 g hvetekim
  • 400 g hvetemel

Bland inn frøene og yogurten før du rører inn melet. Elt deigen godt. For hånd må du regne 10-15 minutter. Mat deigen godt med hvetemel slik atden blir fast og fin og ikke kleber seg til fingrene dine. Form deigen til en pølse og legg den på et bakepapirkledd stekebrett. Fukt hendene dine og klapp over brødet. Bruk en skarp kniv og snitt brødet på skrå 4-5 ganger, og klapp solsikkefrø over hele brødet. La brødet etterheve i 1-2 timer, eller til det har oppnådd ønsket størrelse.

Stek brødet i ovnen på 180 °C på nederste rille i 45 minutter.

Vel Bekomme!

Firkornbrød med Surdeig – helgrovt

Her kommer det fjerde brødet i surdeigsprosjektet. Jeg er på jakt etter det ultimate hverdagsbrødet som er både sunt, godt, helgrovt og som holder seg ferskt i noen dager, og dette brødet står til kravene. Dette brødet inneholder våre fire viktigste kornsorter i tillegg til en god porsjon linfrø. Derfor et dette både sunt og smaksrikt.

Utfordringen er å lage et helgrovt brød som hever godt og blir luftig. Ved å bruke sammalt fint mel er dette lettere enn om man bruker sammalt grovt, og jeg synes også det er lettere å få grove brød til å heve med surdeig enn med vanlig gjær. For mer informasjon om hvordan du lager surdeigstarter kan du ta en titt her.

Til ett brød trenger du:

Dag 1:

  • 250 g surdeigstarter
  • 4 dl lunkent vann
  • 150 g hvetemel
  • 150 g sammalt hvete fin
  • 100 g sammalt rug grov

Bland 250 gram av surdeigstarteren din med lunkent vann. (Jeg måtte bruke hele surdeigstarteren min denne gangen siden jeg kun hadde 250 g. Derfor blandet jeg hele surdeigstarteren med ca. like deler vann og mel. Jeg valgte da hvete og rug som egner seg best til å utvikle flere surdeigsbakterier.) Hell vannet med surdeigstarteren i alt det tørre og rør godt sammen. La heve under plast i 10-12 timer til du ser at deigen bobler og «lever».

Deigen du nå har er i utgangspunktet en stor porsjon surdeigstarter så hvis du har brukt all surdeigstarteren din, som jeg gjorde kan du ta av halvparten av surdeigen i et rent syltetøyglass og sett i kjøleskapet til neste gang du skal bake. Hvis du ikke behøver dette kan du lage to brød av denne surdeigen. Husk da i så fall å dobble mengdene i oppskriften for dag 2 under.

Dag 2:

  • 100 g byggmel
  • 100 g havremel
  • 1 ss sirup
  • 25 g linfrø
  • 1 dl lunkent vann
  • 150-200 g hvetemel til elting

Bland inn linfrø og sirup før du rører inn rug og havre. Juster med hvetemel til du har en god og jevn deig. Elt godt. Legg brødet i en smurt brødform og glatt overflaten med baksiden av en skje og litt lunkent vann. Snitt brødet med en skarp kniv på langs og dryss linfrø over. Etterhev i 1-2 timer under plast. Stek på nederste rille i 45 minutter på 180°C. Det skal komme en hul lyd når du dunker brødet på undersiden hvis det er ferdig stekt.

Vel Bekomme!

Tips! Dette brødet smaker fantastisk med hjemmelaget eplemos.

Havrebrød med Surdeig – 3/4 grovt

Dette er et kjempegodt og sunt hverdagsbrød og kommer inn som brød nummer tre i surdeigsprosjektet. Jeg har eksperimentert meg frem til denne blandingen som gir trekvart grovt brød på brødskalaen, og ble veldig fornøyd med resultatet. Havre er kjent for ikke ha den beste bakeevnen, men ved å kombinere havren med hvetemel som er kjent for sin særdeles gode bakeevne, blir dette brødet fint og luftig. Havre setter en veldig god smak på bakst, og mange bruker havre i blant annet pannekaker for å få en litt mer spennende smak. Havremelet har mye fiber og umettet fett, derfor er dette både et sunt , godt  og mettende brød. Så sett i gang og bak, og gled deg over en kjempegod matpakke i dagene som kommer.

Hvis du vil lese mer om hvordan du lager og oppbevarer surdeig kan du se her. Jeg skriver dag 1 og dag 2 under, men jeg har funnet ut at det går fint å lage surdeigsbrød på en dag. Jeg setter da deigen for «dag 1» tidlig på morgenen, og fortsetter på daig for «dag 2» etter middag sånn i 17 tiden. Da rekker brødet å etterheve, steke og avkjøles før sengetid.

Til ett brød trenger du:

Dag 1:

  • 4 dl lunkent vann
  • 200 g surdeigstarter
  • 200 g hvetemel
  • 200 g havremel
  • 1 ts salt

Ta av 200 g av surdeigstarteren din. (Mat resten med like deler lunkent vann og hvetemel/rugmel og rør godt før du setter den i kjøleskapet til neste gang du skal bake.) Bland 200 g surdeig med lunkent vann og tilsett i alt det tørre. Rør godt og la stå i 10-12 timer, eller til du ser at røren bobler og «lever».

Dag 2:

    • 200 g havremel
    • 150 g hvetemel
    • 2 ss sirup
    • havregryn til pynt

    Bland inn ingrediensene for dag 2 (rør inn sirup først) og elt godt. Juster med mer hvetemel hvis nødvendig. Det er viktig å elte deigen godt slik at den ikke hever utover kanten i brødformen. Form deigen til et brød og legg den i en smurt brødform. Bruk baksiden av en skje og glatt overflaten med litt lunkent vann. Bruk en skarp kniv og snitt rutemønster i brødet. Strø havregryn over til pynt. Klapp grynene forsiktig ned i brødet så de ikke drysser av etter steking. Etterhev i 1-2 timer til brødet har hevet til ønsket størrelse.

Sett stekeovnen på 180 °C og stek brødet på nederste rille i 45 minutter. Det skal komme en hul lyd når du dunker brødet på undersiden.