Stikkordarkiv: tradisjon

Solbærsaft

Solbærsaft smaker kjempegodt og får frem minner fra da bestemor satte saften på bordet sammen med rykende varme vaffler. Det er kjempeenkelt å lage og ved hjelp av vidundermiddelet Atamon som du får kjøpt i de fleste matvareforetninger, kan du konservere saften og nyte godt av den hele vinteren. For eksempel som en kjempegod toddy på påsketuren.

Til 1 kg solbær trenger du:

    • 1/2 l vann
    • 300 g sukker per liter saft
    • Atamon

    Kok opp bærene sammen med vannet i ca. 10 minuter til bærene har sprukket. Du kan godt hjelpe til med en gaffel slik at all den gode saften kommer ut. La det renne av i en sil eller en saftpose i en times tid. Mål opp saften og bland i den mengden sukker du trenger. Kok dette et par minutter til sukkeret er oppløst. Tilsett Atamon etter mengde på posen og hell på rene varme flasker. Hell helt opp til kanten og avkjøl.

Tips! Solbærsaft er ikke bare godt til pannekaker og vaffler, det er også en utmerket ingrediens i en drink.

Nyt!

Smiths ripsbusker og andre buskevekster – ripsgele, ripspai, solbærsaft, blåbærsyltetøy, blåbærstjerner, rabarbrais, morellemarmelade og syltede moreller, morelleterte, markjordbæris, og blåbærgele.

På denne tiden av året tilbringer vi mange helger og ferier på Hvasser som er sommerstedet til min samboers familie. Der vokser det både markbær og et godt utvalg hagebær. Disse må jeg selvfølgelig benytte meg av og i år har jeg laget sylter, geleer, saft og noen desserter av disse bærene.

Smith er etternavnet til denne fantastiske familien jeg har klart å bli medlem av, derav navnet på dette innlegget.

1. Ripsgele

Ripsbuskene har vært spesielt populære hos Mali denne sommeren og er nok forklaringen på at hun har sluntret unna litt middagsspising. Når verandadøren ble satt opp gikk hun rett ut til ripsbuskene og sa «mamma, komme hit! Jipps, namnam!» Så vi har spist mye «jipps» i sommer og noen av bærene er foredlet til gele. Oppskriften på hvordan man lager gele finner du her.

2. Ripspai

Syrlige rips smaker kjempegodt som topping på en søt pai. Den er enkel og rask å lage og passer både som avslutning på en finere middag og som kveldskos en sommerkveld med familien. Oppskriften til denne finner du her.

3. Solbærsaft

Ripsbuskene og solbærbuskene vokser inn i hverandre på Hvasser

Ingen saft kan konkurrere med hjemmelaget saft, og denne smaker slik som bestemors. Oppskriften på denne finner du her.

4. Blåbærsyltetøy

Blåbærene er på topp nå, i alle fall på denne kanten av landet. I tillegg er de mye mer smakfulle enn de vi får kjøpt på butikken. Hvordan man sylter blåbær kan du lese om her.

5. Blåbærstjerner

Dette er stjerner av grove muslibrød som er fylt med blåbærsyltetøy. De ble laget som et sunt alternativ da 2-årsdagen til Mali ble feiret i barnehagen. Oppskriften på disse finner du her.

6. Rabarbrais

Rabarbraen vokser trofast bak kjøkkenveggen på tunhytta hvert år, og i år gikk deler av den til å lage rabarbrais. Oppskriften finner du her.

7. Morellemarmelade og syltede moreller

Morellene koser seg også godt på tunet, og selv om trostene også like bærene er det nok til oss alle. Marmeladen er super som tilbehør til en mild mykost som for eksempel en brie, og de hele syltede morellene passer fin som en substitutt for kirsebær i drinken. Oppskriften finner du her.

8. Morelleterte

9. Markjordbæris

Det enkle er ofte det beste, og det er denne desserten et godt eksempel på. Oppskriften finner du her.

10. Blåbærgele

Blåbærgele er kanskje ikke så vanlig, men det er veldig godt og passer fint som tilbehør til for eksempel vilt. Man lager den på samme måte som ripsgele og oppskriften finner du her.

Håper dette har vært til inspirasjon for sommerens sylting, safting og kos.

God sommer!

Bestemors Ripsgele

Sesongen for rips er her og kan brukes i alt fra dessert og kaker til syltetøy, saft og gele. Her har jeg laget ripsgele som vekker barndomsminner fra helt tilbake til da jeg gikk i barnehagen. Der var det vanlig at alle barna skulle ta med ett pålegg hver i uken som alle kunne forsyne seg av, og mitt valg (siden jeg ikke fikk lov å velge nugatti) ble bestemors ripsgele. Det er forøvrig ikke så vanlig at barn liker den litt skarpe smaken så jeg fikk ha geleglasset for meg selv, noe som selvfølgelig ikke gjorde det vanskelig for meg å velge samme pålegg uke etter uke.

Ripsgele har et variert bruksområde og passer til både pålegg på brødskiven og som tilbehør til for eksempel viltmiddager.

Til to glass som på bildet (ca 6 dl) trenger du:

    • 1/2 kg rips
    • 1 dl vann
    • 4 dl sukker per 1/2 liter saft
    • 1/4 pose fruktpektin

Ripsgele-3

    Rens og vask bærene i et dørslag. Legg bær og vann i en kasserolle og kok i 6 – 7 min. til saften siver ut. Hell balndingen i en silepose (et dørslag med fin netting fungerer også) og la saften dryppe godt av.

Mål opp saften og hell den over i kjelen igjen. Tilsett fruktpektin og kok saften i 2 – 3 minutter. Tilsett sukkeret litt av gangen og rør mellom hver gang. Unngå at det fosskoker mens du rører inn sukkeret. La saften stå over middels varme til den tykkner. Den er ferdig når dråpene drypper tungt fra en skje, og det tar mellom 5 og 15 minutter ettersom hvor modne bærene er. Ta bort skum og snerke underveis.

Hell saften over i rene og tørre glass. Fyll opp glassene helt til kanten og skru på lokk. Avkjøl på kjøkkenbenken før du setter dem mørkt og kalt.

Nyt geleen på brødskiven, til pannekaken eller til en middag med rødt kjøtt og brun saus!

Lykke til!

Spaghetti Bolognese

Spaghetti bolognese er en rett de fleste av oss kjenner fra barndommen. Bolognesesausen kommer fra Bologna i Italia, hvor de kaller den ragú, men der er det er ikke vanlig å servere den slik vi kjenner til retten med spaghetti. I stede bruker de tagliatelle eller lasagne til sin ragú.

Hos oss er uansett den skandinaviske utgaven av spaghetti bolognese veldig populær, og denne oppskriften er basert på en tradisjonell italiensk ragú servert med spaghetti. Det hele toppes med en god porsjon parmesanost.

Til to store og en liten trenger du:

  • 500 g kokt spaghetti
  • 300 g karbonadedeig
  • 1 ss margarin
  • 50 g bacon
  • 1 dl kjøttbuljong
  • 1 løk
  • 1 gulerot
  • 1 stilk stangselleri
  • 2 ss tomatpuré
  • 1 boks hakkede tomater
  • 1/2 ts malt muskat
  • salt og pepper
  • 3 ss fløte
  • grovrevet parmesan
  • 3 basilikumtopper
  • godt brød til servering – prøv for eksempel tomatfoccacia

Kutt grønnsakene og bacon i små biter og fres i smør i pannen et par minutter. Tilsett karbonadedeigen og hakk den i små biter mens den steker. Rør inn tomatpuré og de hakkede tomatene. Tilsett kjøttbuljong og muskatt. Smak til med salt og pepper. La det stå å småputre på pannen i ca 30 minutter. Rør inn fløte rett før servering. Kok opp spaghetti i lettsaltet vann med litt olivenolje i. Når du har helt av vannet i et dørslag kan du godt helle over et par skjeer olivenolje og blande sammen med pastaen slik at den ikke kleber seg sammen.

Server spaghetti i et dypt fat med bolognessausen i midten, revet parmesan og basilikum på toppen.

Vel bekomme!